Da er det slutt på et stille liv der Hedda klarer seg selv, og Jørgen bare ligger for seg selv. De siste dagene har gutten nærmest tatt av. Det begynte så smått med krabbing før påske. Teknikken ble perfeksjonert i løpet av tida på Zanzibar og i Nairobi, og etter at han kom tilbake til teppet sitt i Haydom, er det ikke lenger godt nok å utforske det som er i øyehøyde. Opp og fram ser ut til å være mottoet for tida. Og nå etter hvert er det heller ikke mange skrik å høre når han faller.
Hedda har fått låne sykkel og støttehjul og roper "jeg kuler" når hun er ute og sykler. Foreløpig med støtte fra både hjul og pappa, men stas likevel. Og det er slett ikke alltid hun har tid til å sykle. Andre ganger skal hun klatre i trær, eller bare leke med andre barn i nabolaget. Stas å se at ungene har det bra. Og sist søndag stilte gjengen fra barnebønnemøte opp på konsert i kirka til stor jubel fra forsamlingen.
