Fart og spenning

Da er det slutt på et stille liv der Hedda klarer seg selv, og Jørgen bare ligger for seg selv. De siste dagene har gutten nærmest tatt av. Det begynte så smått med krabbing før påske. Teknikken ble perfeksjonert i løpet av tida på Zanzibar og i Nairobi, og etter at han kom tilbake til teppet sitt i Haydom, er det ikke lenger godt nok å utforske det som er i øyehøyde. Opp og fram ser ut til å være mottoet for tida. Og nå etter hvert er det heller ikke mange skrik å høre når han faller.

Hedda har fått låne sykkel og støttehjul og roper "jeg kuler" når hun er ute og sykler. Foreløpig med støtte fra både hjul og pappa, men stas likevel. Og det er slett ikke alltid hun har tid til å sykle. Andre ganger skal hun klatre i trær, eller bare leke med andre barn i nabolaget. Stas å se at ungene har det bra. Og sist søndag stilte gjengen fra barnebønnemøte opp på konsert i kirka til stor jubel fra forsamlingen.

Endelig

Eller skulle vi sagt skrekk og gru? Jørgen har begynt å krype, så vidt. Nå må vi for alvor begynne å ta hensyn til småkryp når det gjelder møblering. Ikke det at vi har så mange ting å gjemme bort, men litt blir det nå. Bilde får vi komme tilbake til.

Etter hvert kommer det nok også bilder med sol og sjø, eller basseng, for vi skal til Zanzibar! Vi fikk slengt oss med noen kjente som skulle av gårde, og vips så er vi borte fra Haydom i 3 uker. Etter ferien skal vi nemlig til Nairobi på misjonærkonferanse.

I mellomtida kan det være at noen fra Garage har vært i hagen vår og laga veranda med takoverbygg. Og kanskje har vi fått gjerde rundt hagen vår. Og kanskje ei huske til Hedda? Det er mye som kan gjøres rundt huset vårt. Men dere får smøre dere med tålmodighet ennå - bildene kommer.

I morgen tidlig, omtrent når sola står opp, durer vi avgårde i "vår" hvite Toyota Landcruiser. Jippi.

Jippi!!!

Et nytt kapittel skrives både i bloggen og i livet.

Hedda har blitt storesøster og da hun så Jørgen for første gang dagen etter hans ankomst, utbrøt hun: "Så fin lillebror jeg har."

Litt lav blodprosent hos både mor og barn, dog uten dramatikk, gjorde særlig det første døgnet litt forskjellig fra Heddas første levedøgn. Men nå er meieriet oppe og går på alle måter, og mottakeren har lært å sette pris på livets gleder.

Det gjør foreldrene, også, og vi har nå fått enda en glede i livet!

Sommer, sommer, sommer

Ferie...
Sol...
Is...
Eneste ulempen er at Hedda ikke sover på dagen. Men til gjengjeld sover hun godt nattestid. Og gleder seg over alt som skal skje neste dag og dagene videre. Gullkorna kommer som perler på ei snor.

På besøk hos Ingunn Kjellingland måtte hun på do før hun hadde gjort seg kjent i huset og ga beskjed om det. "Jeg må tisse. Spørsmål om de har do her."

Vi koser oss og prøver å skrive ned så mye som mulig.

Sommartider

Sola skinner. Hekken vokser - heldigvis ikke ennå. Dermed blir det tid til å klippe den før den blir grønn, og kanskje blir den fin i år? Den blir iallfall en liten meter kortere enn før, og vi får bedre innsyn. Men dermed trenger vi også i år container for å frakte vekk alt hageavfall. Hm.

Hedda liker iallfall at det er godt vær. Ut i sola dagen lang, men hun blir vel trøtt av det også og sovner fort om kvelden. Sosial er hun også, og da pappa var borte sist uke, var det flere ganger hun måtte besøke "nogen". Og dersom det ikke passer, er ikke tårene langt borte. Det er ikke mange tårer når vi snakker om at hun skal få en lillebror, men hun vil ikke bli storesøster. Hun vil bare være Hedda. Minimini vokser og står på - til glede for sin mor som kjenner småspark rett som det er.

Våren er ei lys tid.

Nye tider

Da står vi foran en ny post. Etter skituren før påske blei vi så inspirert at vi kjøpte pulk. Da palmehelga kom, var imidlertid været ikke like godt, og Turid hadde litt bekkenplager etter første tur, så dermed ble det turer i ganske bra vær i lavlandet.

Det er ikke ofte vaktene våre kolliderer, men når det skjer og det er vanskelig å bytte, er det fint å ha besteforeldre som har mulighet til å trå til. Vi fikk kjekt besøk fra Ganddal innimellom all jobbinga deres i Galdal. Hytte på Sørlandet er ikke dumt for de som bor nær nok til å kunne ta en helgetur.

Fredag etter påske var vi innom Kvinneklinikken til rutineultralyd. Alt vel. Velskapt gutt med 10 tær, 10 fingre, 4 hjertekammer, to bein i hver underarm og to bein i hver legg. Scanning av bildet kommer etter hvert. Termin er nå satt til 10. september. Vi gleder oss.

Jippi!

Årets første skitur for hele familien og Heddas første skitur i det hele ble en suksess. Eller?



















Litt svingende humør, men av og til er det fint å gå på ski.



















Strålende sol og varme. Dette frister til gjentakelse, særlig med suppe, pannekaker, kakao, kaffe og sjokolade i bagasjen og gode venner som turkamerater.